Døvrè i Valdres

Om Døvre                                                     

Døvre er blitt skrevet på flere måter: I 1348 Dyfrin, senere Doffren, Døfren eller Døvre. Slutten av navnet er endinga "vin", ei svært gammel navneform som tyder på godt beite eller god jord. Døvre var fra gammelt av en svært stor gård. Den rakk fra Sæbufjorden og helt inn til allmenningen. Gården har hatt store rekslor for krøtter, med mye fjellhavne, store skoger, mange støler og fiskerett i mange vann.

 

Det skal en gang ha vært en liten kirke på Døvre Midtre. Kirkedøra skal ha kommet til Berger. Det har trolig vært et lite privat kapell.

 

På Døvre Sørre har husene stått lenger ned mot fjorden en tid. Der har en funnet en kniv med messingskaft. På skaftet var det tegnet blad, roser, frukt og en liten fugl. Dette er svært gammelt.

 

Døvre har bestandig vært et odelsgods med selveiende odelsbønder.

 

Eiendommen er nå mye oppdelt, så det er mer enn 200 bruksnummer under gårdsnummer 14.

Se matrikkel for 1886 og 1950, som indikerer denne utviklingen.

 

Bnr 1, Døvre Nørre, har heimstøl på Døvrisstølen og langstøl på Valegrov (Baustin/Høvda etter 1950-årene).

Bnr 2 har støl på Skjenaløk. Bnr 4 har støl på Fuksebrekk. Bnr 7 og 9, Døvre Sørre og Døvre Midtre, har heimstøl på Døvresstølen og langstøl på Dalen. Bnr 10, Lykkja har heimstøl på Døvresstølen og langstøl på Bjødnhøvda.

Bnr 11, Flatbrenna har heimstøl på Gjertrudskjelda (er idag under Huset) og langstøl på Dalen. Bnr 13, Døvrisosen har heimstøl på Døvresstølen og langstøl på Agnbrokk.

 

Se ellers beskrivelsen i Norske gardsbruk fra ca 1950 om; Døvre Nørre, Døvre Midtre, Døvre Sørre og Døvre Løkken.